Tror du på spøkelser? Er det sånn at noen har overnaturlige evner,og hvorfor finner man aldri spøkelser i en boligblokk i urbane strøk? Hva med 90-tallets spøkelsesprogrammer-var de sanne?

Når ble maten vi spiser en luksus,en hobby og en besettelse? Kan vi lære noe av våre besteforeldres diett,og er det egentlig nødvendig å sende poden avgårde på skolen med een matboks som har mer underholdningsverdi enn næringsverdi? Dagens refleksjoner.

Hva drev vi med i klasserommet av sysler når vi ikke hadde noen skjermer å ta vekk oppmerksomheten vår fra? Stikkord for dagens episode- sprittusj, posepennal, passere, viskelær, lappeskriving og « hemmelige» karikaturer av lærerne..

Oioioi så viktig det var å samle på ting og tang da man var barn.. klistremerker fra tyggegummi, Sad Sam, He-Man figurer, Castle GreySkull, Barbie, steiner og Sad Sam. Var det mani eller søte tidsfordriv?

Familien samlet seg ofte rundt helgens tv programmer på 80-og 90-tallet. Husker du Casino? Tande-P? LørDan? Var de bedre enn Maskorama og dagens realityshow? Jeg fabulerer og reflekterer over dette…

Alt skal være så rått, tøft, ekstremt og imponerende. Menn ikledd tights de ikke kler og som plutselig finner ut at de skal laste seg ut i eksterne aktiviteter de ikke har fysikk til.. dommedagsrefleksjoner og flaue mengder nødproviant i form av Pepsi Max… velkommen til denne dagens tur med hunden.

Ah, ferieminner. Tenker denne gangen tilbake på 80-og 90-tallets ferie. Hele familien trykket inn i en campingbil på vei til den faste campingplassen i Tyskland-drevet av en vennligsinnet pensjonert nazist. Likevel- hvorfor er det sånn at feriene i dag skal imponere, engasjere og beundres snarere enn å være en påminnelse om at vi skal slappe av og ta livet med ro? Var det bedre før Instagram?

Denne gangen ble det tanker og minner om 90-tallets tv serier, fritidsaktiviteter og ønsket om å lære (og være!) fransk og elegant som jentene i serien Helene og gutta.. blant annet.