I denne episoden snakker Lena og Marcus om samtaleterapi. For virker det egentlig, blir folk som går til psykolog friskere?

Det finnes forskjellige skoler når det kommer til samtaleterapi og i denne episoden tar Marcus oss igjennom noen av dem.

Hva skjer hvis man går i terapi hos samme terapeut i mange år, uten bedring? Og hva er egentlig forventningene man har til hva terapeuten kan gjøre for deg?

Noen klienter mangler motivasjon til å legge inn en innsats selv, forteller Marcus.

Endring er ekstremt vanskelig, sier Lena og forteller om den første gangen hun opplevde en terapeut som faktisk fikk henne til å gjøre noe med egen situasjon, fremfor å opprettholde problemene uten å ta tak.

Det er ikke bare én vei til mål. Vi mennesker er komplekse, vi trenger forskjellige ting. Ut fra temperament, personlighet og historie, så responderer vi på forskjellige ting, forklarer Marcus.

Det er viktig å ikke bli for personlig eller privat. Men man vet at en viktig bidragsyter til en god terapi, er relasjonen man klarer skape mellom terapeut og klient.

Men hvordan skape en relasjon uten også å vise seg frem som et menneske? spør Marcus.

Marcus snakker om boken til Jørgen Flor: «Skadelige samtaler, myten om bivirkningsfri terapi» Han mener han har lært mye fra denne. Han innrømmer også å ha lært noe viktig av Lena og Knut, som de lærte på familieavdelingen på Modum Bad:

Husk å adressere til rette person. Har du en sterk følelse for noe, finn ut hvor den følelsen hører hjemme, og plassér den der.

Av og til kommer klienter med problemer og tenker at de vet hvor skoen trykker. Men så viser det seg at situasjonen er mer sammensatt, at noe helt annet må tas tak i.

En ting er de enige om i dagens episode: Absolutt alle, har noe i livet som de vet de burde endre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Først: Lyden i denne episoden bærer preg av at den har vært på tur til Spania og at det har skjedd noe tull med innstillingene. Dette beklager vi.

Lena har sett Louis Theroux dokumentar «I hjertet av mannosfæren» på Netflix og blitt rystet. Hun har ikke skjønt at de som er influensene faktisk filmer livet sitt minutt for minutt og at folk som følger, kan sitte timesvis å se på dette. At det er slik influenserne tjener en haug med penger.

Disse gutta i dokumentaren maskerer kvinneforakten sin ved å hevde at de vet hva kvinner trenger. De er jo bare små, usikre menn med lav selvfølelse, hevder Marcus.

En fraværende far er et gjennomgangstema for disse gutta. Men kanskje man også burde se mot mors rolle, spør Marcus. De ekstreme gutta ser opp til mødrene sine, hevder de ikke ville likt å se dem oppføre seg slik. Samtidig oppfører de seg som dritt overfor sine egne damer. Det er noe som ikke stemmer helt, mener han.

Det mest skremmende, synes Lena, er alle smågutter som flokker seg rundt disse influenserne. Kanskje ikke bare fordi de har mange damer, men fordi de tjener penger, masse penger. Og de hevder i sine meningsløse livesendingene, at det kan du også gjøre dersom du følger «linken under».

Hva med damene i dokumentaren? Er de ofre alle sammen?

Nei, mange av dem er selv influensene og får flere følgere ved å være med i disse guttas gale verden. Og som Marcus sier: Man må ikke være nakenmodell i OnlyFans.

Så hva skal vi gjøre med denne dystopiske verden? Hvordan skal vi pepre de unge med gode verdier? spør Lena. Vi må ta et kollektivt ansvar for dette, vi må som voksne være mer nysgjerrige i våre møter med de unge. Ikke moralisere, men være åpne og nysgjerrige, avslutter Marcus.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen av dine beste venner står alltid med ryggen til, sier Knut. Han sikter til bøkene. Både Knut og Lena elsker bøker. Og i denne episoden er ekteparet igjen sammen i studioet.

Man må trene på å lese, det kommer ikke av seg selv, er de begge enige om.

Knut leser de gamle eventyrerne for barnebarnet som han selv hadde glede av som liten.

Hjelper det for barna å se at de voksne leser? Går de da foran som gode eksempler?

Er det å mase på barna at de burde lese, det samme som når vi maser om at de skal rydde rommet sitt?

Hva er egentlig bra og hva er dårlig litteratur? Og hvordan forholder vi oss til at barna leser noe vi selv ikke liker?

Norske femtenåringer ligger på bunn når det gjelder leseferdigheter, viser Pisaundersøkelser. Hva så med lesegleden, lurer Lena på? Her ligger vi helt på bunn bland over seksti land, forteller Knut. Han har lest en artikkel i Aftenposten, der en PIRSL undersøkelse fra 2021 målte hvor mange barn som liker å lese. Sisteplass? Norge.

Lena og Knut er innom både Prosessen av Kafka og Lolita av Vladimir Nabokov. Om hvor forskjellig vi leser bøker etter hvilket sted i livet vi er.

Lena heier på at skolene nå gjeninnfører bøkene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.