Akers sterke kursoppgang det siste året har i stor grad vært drevet av datasenterutvikleren Nscale. Nå peker pilene ned.

Datasentre har gått fra å være en anonym del av internettets infrastruktur til å bli selve motoren i KI-revolusjonen. De fire største amerikanske teknologiselskapene ventes alene å investere rundt 700 milliarder dollar i år i datasentre, strøm og databrikker.

Men den enorme optimismen rundt datasentre møter nå større motstand. Flere investorer stiller spørsmål ved hvor realistiske verdsettelsene er.

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN.

Midt i vekstbølgen står britiske Nscale, der Kjell Inge Røkke-eide Aker eier 23 prosent. Selskapet utvikler store KI-datasentre i Europa og USA, blant annet i Narvik, der tilgang på rimelig kraft og kaldt klima gir store fordeler

Nscale er blitt en viktig forklaring på Akers kraftige kursoppgang det siste året. Da Financial Times tidligere rapporterte at selskapet siktet mot en børsverdi på rundt 35 milliarder dollar, bidro det til å løfte forventningene til verdien av Akers eierandel.

Nscale har sikret avtaler og intensjoner verdt titalls milliarder dollar, men mange av anleggene er fortsatt ikke bygget, og finansieringen er ikke fullt på plass.

Investorene har i stor grad priset inn forventninger om at Nscale skal bli en av Europas ledende datasenteraktører.

Samtidig vokser utfordringene for hele industrien. Datasentre krever enorme mengder strøm, og både i USA og Norge møter nye prosjekter økende lokal motstand. Kritikerne peker på høyere kraftforbruk, press på strømnettet og begrensede lokale ringvirkninger når anleggene først er i drift.

Til tross for usikkerheten fortsetter kappløpet. Teknologiselskaper, investorer og myndigheter ser på tilgang til datakraft som avgjørende for å vinne kampen om kunstig intelligens. Derfor strømmer kapitalen fortsatt inn i sektoren, men i roligere tempo. Stadig flere spør om investeringene kan forsvares økonomisk.

Hør Finansredaksjonens episode om datasenter generelt og Nscale og Aker spesielt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringen selger inn skattekuttet på 6,4 milliarder kroner som en storsatsing i statsbudsjettet. Kuttet utgjør knappe 0,3 prosent av det samlede budsjettet.

I ukens episode av Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen er det statsbudsjettet spesial. Forskjellen mellom hva som presenteres som satsinger i statsbudsjettet for neste år og hva det virkelig brukes mye penger på er gedigen.

Faktisk bruker staten nå like mye på uføretrygd og foreldrepenger som på hele Forsvaret, og det til tross for at nettopp Forsvaret er det regjeringen sier de satser mest på.

Kutt i skatten på 6,4 milliarder kroner til de som er i arbeid er lite når man betaler ut over 300 milliarder kroner til de som ikke er i arbeid.

Budsjettet er likevel langt fra ekspansivt. Regjeringen holder oljepengebruken på 2,7 prosent av fondets verdi, godt under handlingsregelens tre prosent. Finansdepartementets egne beregninger tilsier at budsjettet samlet sett er «om lag nøytralt» for norsk økonomi.

Bjerkholt mener samtidig at debatten om renter og inflasjon har fått for stor plass.

– Det er mye viktigere hva man bruker pengene på og hvordan man bruker dem enn om inflasjonen går opp 0,1 prosentpoeng, sier han.

I podkasten diskuteres også hva som skjer dersom Oljefondet får et kraftig tilbakeslag. Ifølge finansredaktør Terje Erikstad kan et stort børsfall tvinge frem betydelige innstramninger i statens pengebruk. Samtidig argumenterer kommentator Bård Bjerkholt for at Norge ikke nødvendigvis bruker for mye av oljeformuen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps eksportforbud for diesel kan doble prisen, sier SEBs råvareanalytiker Bjarne Schieldrop.

Gjesten i ukens episode av Finansredaksjonen har analysert råvaremarkeder i over 25 år, men har aldri sett en lignende situasjon som nå.

I episoden forklarer Schieldrop hvorfor oljemarkedet er så kaotisk – og hvorfor prisen på råolje langt fra forteller hele historien om hva det koster å fylle tanken.

Donald Trump vil ha billigere drivstoff til amerikanerne før mellomvalget. Hvis Trump stanser eksporten, kan konsekvensene bli dramatiske, særlig dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet også stopper opp.

– Prisene kan dobles over natten, sier Schieldrop om et slikt presset marked.

Men grepet kan også slå tilbake på Trump. Når amerikanske diesellagre fylles opp, må raffineriene redusere produksjonen. Da lager de også mindre bensin, og bensinprisen kan stige.

Schieldrop mener dessuten at krigen kan ende med en ny maktbalanse i Midtøsten: mindre amerikansk militær tilstedeværelse og større kinesisk innflytelse.

Hvordan kan Trump komme seg ut av krigen og samtidig kalle det en seier? Og hvorfor finnes det flere helt ulike oljepriser?

Hør Schieldrop forklare råvarekaoset i Finansredaksjonen i ukens episode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.